Historie

Tidlig lå fokus på armaturer for offentlige miljøer, og den retningen er blitt beholdt helt siden den gang. I 1936 flyttet ateljé Lyktan til Åhus på Skånes østkyst, og hovedkontoret ligger fortsatt der i dag. I de nåværende lokalene har vi holdt til siden 1977. God design har spilt en avgjørende rolle gjennom hele historien vår. Allerede ved innvielsen av Bonniers varehus i New York i 1949 fikk ateljé Lyktan internasjonal anerkjennelse for sine originale og grasiøse armaturer. Denne suksessen fortsatte opp gjennom 50-tallet, da blant annet lampemodellen Struten ble belønnet med en gullmedalje ved Biennalen i Milano. I dag finnes fortsatt noen av Hans Bergströms armaturer i ateljé Lyktans sortiment.

Hans Bergströms motto var: ”Lyset skal være hvitt og lyse fritt”

Hans etterfølger, Anders Pehrson, sa: ”God belysning er ikke alltid mye lys, men alltid flere lyskilder.”

Anders Pehrson tok over selskapet i 1964. Han kom etter hvert til å sette sitt personlige preg på utviklingen av selskapet frem til slutten av 1970-tallet. Han var en svært stor PR-mann som gjorde både selskapet og Åhus godt kjent viden omkring. I løpet av hans tid ble ateljé Lyktan også mer rettet mot industrielt og storskala. Hans filosofi om å møblere med mange lyspunkter i rommet resulterte i et bredt sortiment der grupperingen i produktfamilier fikk stor betydning. Han snakket om fire viktige F-er: Form, Funksjon, Farge og Familie. Bumling og Supertube er to klassiske produkteksempler fra ham.

Det virkelig store internasjonale gjennombruddet kom i 1972, da 16.000 armaturer ble levert til OL-byen i forbindelse med sommer-OL i München. I 1974 ble ateljé Lyktan kjøpt av Fagerhult-konsernet.
Siden da har utviklingen vært karakterisert av modernisering av produksjonsteknikken og en breddeorientering av sortimentet. Takket være nye designere og nye belysningsteknikker kan vi oppfylle stadig strengere belysnings- og energikrav innenfor rammene for ateljé Lyktans berømte formspråk.

1930-tallet

Det er på en melkebar i København en nylig uteksaminert elev fra Konstfack og hans forlovede kommer frem til selskapsnavnet på den nye bevegelsen de vil starte. Hans Bergström fra Karlshamn og Verna Norell med røtter i Åhus har skaffet seg et lokale i Helsingborgs håndverkskvartal. Der skal lamper lages og tepper veves. Hans står for produksjonen av lykter og Verna har ansvaret for tekstilatelieret. Navnet blir til når de slår sammen de to retningene – ateljé Lyktan.

Virksomheten får raskt opp tempoet, og Hans og Vernas ateljé fylles av kunder som vil handle lamper og tekstile kunsthåndverk. Det er først og fremst lampene som står for etterspørselen.

I 1936 flytter virksomheten til Vernas arvede gård i Åhus. Et bindingsverkshus fra midten av sekstenhundretallet blir deres første bolig og atelier. Med på ferden har de en ung lærling – Palle Pernevi. Beslutningen om at nærliggende Rönnowsgatan skal utvides tvinger imidlertid det unge paret til å rive den anerike gården og bygge nytt på samme tomt. I 1938 står den nye funkisvillaen med tilstøtende verksted klar, og med det blir det for alvor fart på virksomheten i Åhus.

1940-tallet

Året før krigen slutter har ateljé Lyktan utvidet med sømmersker og ”gjørtlerne”, som den tidens metallhåndverkere ble kalt. Det første atelieret er blitt for trangt for den stadig voksende skaren medarbeidere, og et titalls sømmersker flytter inn i den gamle stasjonsbygningen ”Gärdskan”. I det andre verdenskrig endelig er over begynner Lyktan å eksportere belysningsarmaturer ut over landets grenser. I 1946 har ateljé Lyktan forhandlere såpass langt unna som i Sør-Afrika.

I andre halvdel av førtitallet vokser virksomheten ytterligere, og Hasses lamper og lykter sprer seg utover landet. Det er først og fremst velstående hjem og offentlige miljøer som kjøper kreasjonen han lager i glass og messing. Ved inngangen til det glade femtitallet dukker det også opp innovasjoner på materialsiden. Plasten fra fremtidslandet Amerika gjør det mulig for den vanlige mann og kvinne å ha råd til å fylle hjemmene sine med det hvite lyset fra Åhus.

1950-tallet

Hans Bergströms armaturer har fått internasjonal spredning, og lampene hans er til og med representert på Museum Of Modern Art i New York. Til Akademiska Föreningen i Lund har formgiveren skapt belysninginstallasjoner som får oppmerksomhet både i Sverige og utlandet. En av de mest anerkjente utmerkelsene på armatursiden får han ved den tiende Triennalen i Milano i 1954. Det er den kjegleformede plastarmaturen, modell 181, som får pris for sin enkelhet og grace. Armaturen produseres fortsatt i dag, og kalles på folkemunne for Struten.

Til tross for den økende etterspørselen blir de følgende årene preget av økonomiske bekymringer for selskapet. Det store tilbygget til fabrikken på Gärdskan og oppussingen og moderniseringen av den private villaen har gjort kraftige innhugg i finansene. I 1956 gjøres selskapet om til aksjeselskap sammen med noen andre aktører, i håp om at friske penger skal redde selskapet fra konkurs. Bare noen få år etter endringen befinner selskapet seg igjen på gyngende grunn. Svenske Philips går inn som økonomisk garantist på slutten av femtitallet, og i 1962 kjøper Philips hele selskapet og eier det frem til 1964.

1960-tallet

Philips’ styre tilbyr i 1964 sjefdesigneren å ta over hele bevegelsen i Åhus. Designsjefen er en femtito år gammel mann med røtter i Gøteborg, og hans navn er Anders Pehrson.

Hans sans for forretning kommer til å bli avgjørende for ateljé Lyktans fremtid. Med nese for trender og design ser han potensial i flere av armaturene, og bestemmer seg for å plukke blant de beste og satse på masseproduksjon av de mest gangbare modellene. Det er et grep som viser seg å være svært vellykket. I 1968 skaper og utvikler han en av de største belysningssuksessene noen sinne i Sverige: armaturfamilien Bumling. Anders’ kjepphester blir de fire F-ene: Form, Funksjon, Farge og Familie.

Anders Pehrson var uttatt til OL-trening på sykkel før de olympiske lekene i Berlin i 1936. Han kom aldri med i selve OL-troppen den gangen, men han fikk sin revansje. I 1972 reiste Lyktan til OL i München med 16 300 lamper i bagasjen. Det er i antall den største ordren i selskapets historie.

1970-tallet

To år etter OL selger Pehrson ateljé Lyktan til det vestgøtske selskapet Fagerhult. Han blir i selskapet som administrerende direktør, kunstnerisk leder, markedsfører og velkjent ansikt utad gjennom hele 70-tallet. Bumling, Supertube, Tube og Knubbling, samt flere andre, er i ferd med å bli velkjente lamper i både hjem og offentlige miljøer. Disse modellene utvikles i forskjellige retninger i årene som følger.

Fabrikken på Gärdskan, nede i lokalsamfunnet, er likevel blitt for liten for den produksjonen Fagerhult ser for seg i Åhus. I 1977 står en ny fabrikk med tilhørende kontordel og utstillingslokaler ferdige på samme sted som det ligger i dag. Innvielsesfesten blir stor, og Lyktans nye lokaler innvies av den nylig innsatte monarken, kong Carl XVI Gustav. Samme år kommer Kosta Lampan under Fagerhults paraply, og med de følger også formgiverne Per Sundstedt og Anna Ehrner. Fem år etter åpningen av den nye fabrikken dør Anders Pehrson, bare noen måneder før han ville fylt 70 år.

1980-tallet

Det er den teknisk orienterte Bengt Fitger som overtar rollen som administrerende direktør etter Anders Pehrson. Fitger kommer i økende grad til å sikte produksjonen inn mot offentlige miljøer. På 80-tallet arbeider også en lang rekke formgivere ved Lyktan. En ny lyskilde dukker opp i form av halogenpæren, og den blir flittig brukt i nye armaturer. Den gamle glødepæren forsvinner mer eller mindre i de nydesignede produktene.

Gründeren Hans Bergström vender tilbake til Åhus etter to tiår i Malmø, og på slutten at 80-tallet leverer han flere belysningsforslag til ateljé Lyktans produktråd. Idet 90-tallet nærmer seg finnes det en lang rekke armaturer fra forskjellige formgivere i sortimentet, men suget etter Supertuben og Bumlingen er borte. Det er vanskelig å skimte arvtagerne til disse gigantene i fremtiden. Olle Anderson utvikler utendørsarmaturen Stockholm, som i dag lyser opp gater og torg i hele Sverige.

Rolf Brandstedt blir ny administrerende direktør i 1992, og hans første oppgave blir å sørge for å utvikle en ny storselger på interiørsiden.

1990-tallet

I forbindelse med at belysningskonsulenten Tommy Govén kommer til Lyktan dukker det opp flere produkter som vil bli utrolig viktige for selskapet fremtid. En av Govéns absolutt største belysningsarmaturer er Fovea – verdens første armatur spesialdesignet for det nye, smale/slanke T5-lysrøret. Fovea blir utviklet også i våre dager, og er den foretrukne belysningsløsningen i kontorlandskap både i Sverige og utlandet. Funksjonsbelysningen som hadde vært rådende gir igjen rom for mer designede produkter. Glødepæren kommer tilbake til enkelte av lampene i sortimentet, og ved årtusenskiftet viser Lyktan igjen at form og funksjon er like viktige komponenter. Fovea får sin premierevisning på belysningsmessen i Hannover i 1996. Samme år dør grunnleggeren av ateljé Lyktan. Hans Bergström ble 86 år gammel.

2000-tallet

Lampen Tundra, designet av Kristin Leibel og Kristian Andréason, vinner pris for sin utsøkte design, og flere produkter av lignende slag tar form i fabrikken. Mia Cullin utvikler La Mia, og pendelarmaturen Clara kan snart beundres i de aller fleste Mc Donald´s-restauranter i landet. Bengt Källgrens Time blir Foveas konkurrent, eller komplement om man foretrekker det, og Richard Wegele blir ny administrerende direktør halvveis ut i tiåret. Selskapet forynger sitt utseende kort tid etter hans tiltredelse, og sortimentet får en grundig gjennomgang. For å klare å gjennomføre Lyktans nye image etableres det et designråd bestående av forskjellige formgivere og designbyråer. Den nye grafiske profilen blir presentert under en lanseringsfest i Gøteborg i mai 2007.

Samtidig foregår det økt produktutvikling og en hurtigere lanseringstakt. Det fullskala armaturprogrammet Bebop blir lansert; en retroinspirert lampefamilie utviklet av Wingårds Arkitekter ved Henrik Schulz. Den første belysningsarmaturen ateljé Lyktan utvikler med den nye diodelyskilden ble bordlampen Tesla, men teknikken blir også overført til utendørssegmentet. Da Govéns eksteriørfamilie Origo blir presentert i 2008 er pullertmodellen også utstyrt med diodelyset LED.

2010-tallet

LED er det store samtaleemnet på en belysningskonferanse i januar. Nå er glødepærens tid over. På konferansen stiller Stefan Borselius ut celleplastlampene Bud og Buddy – lampene som er sin egen emballasje. Noen måneder tidligere har Borselius skapt armaturen Fogg.

I Stockholm blir Ogle en del av Thomas Eriksson Arkitekters belysningskonsept for T-banebiblioteket. Lampen har LED-lyskilde og er designet av trioen Form Us With Love.

Olle Lundberg viser frem en ny ”stor” armaturfamilie. Størrelsen på storesøster i lampefamilien Megalo er fantastiske 120 centimeter i diameter, og minstemann i familien måler hele 40. Når ateljé Lyktan nærmer seg sin syttifemårs fødselsdag innledes det forhandlinger om å skape en lampe sammen med produsenten av verdens raskeste serieproduserte bilmodell. Christian von Koenigsegg og Richard Wegele blir enige om at selskapene sammen skal skape en jubileumsarmatur i begrenset opplag. Armaturen vil bli laget i karbonfiber og med det siste innen lyskilder: diodeteknikken LED. I oktober 2009 ble Koenigsegglampen, K1 – verdens raskeste lampe – lansert.