Historiske armaturer

Del 1, 1930-1950-tallet

Når svensk formgivning får et mer moderne uttrykk mot slutten av 1930-tallet finnes det et gammelt, eksisterende lysideal fra 1900-tallet. Stearinlys og parafinlamper er ofte forbildene for lysekroner og lampetter, der de elektriske belysningsarmaturene blir isolerte lysdekorasjoner.

Arkitekten, funksjonalisten og grunnleggeren av ateljé Lyktan, Hans Bergström, vil endre synet på belysning. Lysets egenskaper skal utnyttes til fulle og lyse opp hele rommet. Han er en lysdesigner, lenge før betegnelsen er funnet opp.

I 1935 etablerer Hans og Verna Bergström seg i Åhus, der de skaper både sitt hjem og et kunstnerisk ateljé. Etter kort tid åpnes butikken «Lyktan» i Kristianstad. Den fungerer først og fremst som et offentlig utstillingsvindu mot hjemmemarkedet, og som showroom for selskapet. Sortimentet er hjembelysning og moderne kunsthåndverk.

Butikken «Lyktan» på Västra Storgatan i Kristianstad på begynnelsen av 1940-tallet.

Tidlig tegning fra 1930-tallet av Hans Bergström. Lampe i krystallglass og metall.

De fleste av Hans Bergströms armaturer lages kun i enkelteksemplarer, og helt frem til starten av 1960-tallet er han selskapets eneste designer. Mange hundre av Hans Bergströms tegninger på tynne ark, helt fra starten i 1934, er kategorisert og arkivert i ateljé Lyktans arkiv.

De tidlige modellene omtales, med kun få unntak, med en tallkombinasjon. Det er først på 1960- tallet armaturene får navn.

Modellene nedenfor fra 1930-tallet er et utvalg av armaturer fra ateljé Lyktan.

1) Modell nr. 3. 2) Modell nr. 7 «Grisarumpan». 3) Modell nr. 500, Hans Bergström. 4) Asplund (Design Gunnar Asplund, 1922) *

* Gunnar Asplunds pendelarmatur fra 1922 (bilde 4 over) er Nordens eldste serieproduserte lampe. Armaturen ble tegnet for Skandiabiografen i Stockholm, som ble innviet i 1923. Lampen kom til ateljé Lyktan gjennom et oppkjøp i 1965.

Trådlamper ble populære på 1940-tallet. Skjermer i tekstil eller glass skjermet glødepæren, og på trådene ble det ofte applisert motiver fra plante- og dyreriket.

Trådlampe modell nr. 5C, Hans Bergström.

Etter 1945 søker ateljé Lyktan etter løsninger med andre materialer enn metall, som er blitt vanskelig å få tak i. På midten av 1940-tallet skjer det en markant økning i bruk av tekstilskjermer på det svenske markedet, og glattspente, løse skjermer blir moderne. I andre halvdel av 1940- tallet eskalerer produksjonen av tekstilskjermer ved ateljé Lyktan.

Tekstilskjerm, 1940-tallet.

Modellene nedenfor fra 1940-tallet er et utvalg av armaturer fra ateljé Lyktan.

1) Trådlampe. 2) Modell nr. 705. 3) Modell nr. 101. 4) Modell nr. 311. Hans Bergström.

1) Modell nr. 58. 2) Folkelampen, 1946. 3) Modell nr. 706. 4) Modell nr. 398. Hans Bergström.

På 1950-tallet kommer det nye materialer som gir helt nye muligheter. Plast gjør sitt inntog, og Hans Bergström kommer i kontakt med en metode for plastsprøyting. I og med at plasttråder blir slynget rundt et roterende formskjelett, som tidligere var blitt kledd med tekstil, blir lampeproduksjonen betydelig raskere og mer effektiv enn tidligere. Hans Bergström får patent på produksjonsmetoden.

Plast sprøytes rundt et stålskjelett som utgjør armaturens form.

Modell nr. 166, 1952.

Modell 181, også kalt Struten, er den mest forenklede og stilrene lampen Hans Bergström skaper i hele sin karriere. Ved den tiende Triennalen i Milano 1954 belønnes Hans Bergström og ateljé Lyktan med en gullmedalje for Struten.

Modell nr. 182 (Struten) i svart. Hans Bergström.

Lampen ble en av vennen Bruno Mathssons favoritter, og henger her i møbeldesignerens hjem utenfor Värnamo.

Tegnestuen i Åhus sent på 1950-tallet. I bakgrunnen sees blant annet Struten og Harlekin.

På slutten av 1950-tallet skaper Hans Bergström Harlekin-modellen etter en visjon han hadde om en opera i New York som ble lyst opp med harlekinmønstrede lamper. Harlekin ble lansert i 1958 og ble en stor salgssuksess. Modellen består av en stor serie pendlede lamper i forskjellig format.

Grafisk trykk, Harlekin 1958.

I 1958 får også det avrundede, innsvingte takstykket i messing (koppen som skjuler takkroken og den elektriske tilkoblingen av en pendelarmatur) en ny funksjon. Hans Bergström snudde takkoppen og fant grunnformen til foten på en lyslykt. Lyslykten ble modell 100L, eller Ofir som den heter i dag.

Det er ingen tvil om at 100L er inspirasjonen til Bumling, for de har unektelig samme form. En detalj som ble endret på lyslykten i forbindelse med at Bumling ble til ti år senere, var den lille utsvingen øverst på lampefoten som stabiliserer glasset. Samme utsving finner man også på Bumling, men der er detaljen kun et designelement.

100L er uten tvil forbildet til Bumling, som kom ti år senere.

Modellene nedenfor fra 1950-tallet er et utvalg av armaturer fra ateljé Lyktan.

1) Pendel. 2) Bordlampe modell 711. 3) Gulvlamper, sprøytet plast. 4) Modell nr. 177. Hans Bergström.

1) Modell nr. 569 ”Giraffen” eller ”Påskakärringen”. 2) Modell nr. 576. 3) Modell nr. 748. 4) Modell nr. 189. Hans Bergström.

1) Modell nr. C 1290. 2) Modell nr. C 1649. 3) Gulvlamper modell nr. 577. 4) Forgjengeren Bordstuben. Hans Bergström.

Selv om det foregår en viss serieproduksjon ved ateljé Lyktan når 1960-tallet går mot slutten, skapes fortsatt et stort antall lamper stykkevis, etter bestilling. Etterspørselen etter belysningsarmaturer er stor, og selskapet må modernisere produksjonen.

På begynnelsen av 1960-tallet får Philips’ designsjef, Anders Pehrson, tilbud om å ta over hele bevegelsen i Åhus. Hans sans for design og forretninger kommer til å bli avgjørende for ateljé Lyktans fremtid, for han bestemmer seg for å satse på masseproduksjon av de mest etterspurte modellene. Han skaper og utvikler også en av de aller største svenske designklassikerne og belysningssuksessene gjennom tidene: Bumling.

Del 2, Designklassikere 1960-2000-tallet.


Hans Bergström
Hans Bergström grunnla ateljé Lyktan i Helsingborg 1934. Han har tegnet mange klassikere for ateljé Lyktan opp gjennom årene, blant annet Struten, Ofir og Harlekin. Selv i dag finnes noen av armaturene hans i ateljé Lyktans sortiment.

Gunnar Asplund
Gunnar Asplund var en av Sveriges mest omtalte arkitekter internasjonalt. Asplund var også formgiver, og flere av hans interiørverk og møbler er fortsatt aktuelle. Asplund-lampen (1922) kom til ateljé Lyktan i 1965.

Armaturer i produksjon
Asplund – Pendel
Ofir – Bord


Kildehenvisning
Johan Jansson og Staffan Bengtsson. Ljuset ska vara vitt och lysa fritt – Historien om ateljé Lyktan.
Stockholm: Arvinius Förlag, 2009.

Foto
ateljé Lyktans arkiv.
Model nr. 166, Atelier Jonasson.
Tekstilskjerm 1940-tallet, 1940s, Struten Bruno Mathsson, Johan Jansson.
Model nr. 100L Ofir, Conny Bernhardsson.

For the latest news, stories and inspiration.